«Døden skal avkles» og ytterligere fire dikt av Carolina Córdoba

1

Døden skal avkles

av alt som ikke er seg selv

og bli fratatt verden

men likevel være til, fortsatt.

Bortsett fra den siste timen,

hver død er en dør

mot en ny forfølgelse.

2

Hvis jeg kunne lage den reneste skjønnhet

ville jeg løsnet knutene som gjorde meg

hard

og opphevet ulempen ved

å famle i mørket.

Vakkert er livets kunst

i sin korthet.

Jeg ville gjort det:

kortheten.

3

Noen mennesker er fengslet i tidens

grense.

Bak gitteret forsvinner lyset

og livets tristhet sprer seg

som mycel

åpner forsiktig en samtale

med avgrunnene.

Men ingen sier noe.

Det er ikke nødvendig.

Anhedoni har ikke noe språk,

bare bur.

4

Ømhet er forbudt for oss

vi har lært at den bare er tillatt

for små barn og små dyr

(minsket med "lite").

Vi har blitt fratatt følsomheten

som går foran intuisjonen.

Vi har blitt fjernet fra vår bevissthet om

nærhet,

fra vår varme med andre og kjærlighetens

kos.

Vi er ikke lenger kropp, men avstand.

Vi må gjenvinne omfavnelsen

i fraværets hast.

5

Min sol redder meg fra livet,

min måne vugger min tristhet

og jeg er for meg selv

med min kjærlighet på ryggen

—glimtende—

selv gjennom formørkelser.

Carolina Córdoba

Carolina Córdoba. Jeg har skrevet siden kroppen min tvang meg til å fortelle, når jeg var mer opptatt av å holde munnen lukket. Altså, siden jeg var barn. Mitt navn er Carolina Córdoba, jeg ble født i San Francisco, Córdoba (Argentina) i 1986, i en by med sjelen til en landsby, der historier ble hvisket i ørene og var valutaen for å bytte bort kjedsomhet (typisk sladder, som det ofte kalles). Siden jeg var liten, har jeg vært fascinert av min mors bibliotek. Selv om jeg ikke forsto noe, leste jeg alt, fordi bøker hjalp meg med å smake på livet med en litt søtere smak. I dag er jeg en spirende forfatter. Jeg har deltatt i litterære konkurranser, skriveverksteder og fått verdifulle tilbakemeldinger som har hjulpet meg med å definere min stil, finne mitt språk. For tiden jobber jeg med publisering og/eller deltakelse i konkurranser med min første roman – en autofiksjon – og starter på den andre, hvor jeg utforsker andre sjangre.